Aslak prest
På1300 tallet var der en prest på Hundvåg som het Aslak. Han var bror til biskopen som var den mektige biskop Arne. Arne vet vi mye om. Arne hadde makt nesten mer en kongen. I tillegg til kirkelige inntekter fikk han store bidrag fra rikfolk. Det ble konflikt om forvaltning av domkapitlets midler. Thorgill som var biskop før hadde mer sans for det diakonal enn den energiske Arne. Arne mente midlene fra tiendekornet på Finnøy skulle gå til restaurering av domkirken. Domkapitlet så det annerledes.(ref :Korsfylket Baasland)
Det er i den konflikten Aslak prest kommer inn. Aslak og en del andre prester får bot av biskopen i Oslo for å ha ekskommunisert (utestengt fra for eksempel nattverd) personer deriblant Kong Håkon. (se brev)
Håkon 5. Magnusson
Leveår: 1270-1319. Regjeringstid: 1299-1319.
Dronning: Eufemia av Ruppin (tysk).
Sønn av Magnus Lagabøte, var først hertug over SØR-Norge med sete i Oslo, fra 1299 også konge, og i hans tid ble administrasjonssenteret flyttet fra Bergen til Oslo.
Grunnen til utestengelsen er at disse personen hadde protestert på biskop Arne som tok tiendekornet fra Finnøy som den gang gikk til Kanikkenes arbeid på fattigsykehuset ved Petergjerde(i dag hospitalgata).
En kan spørre seg hvorfor ikke Biskop Arne gjorde dette selv. Biskop Arne var omstridt og de finnes pavebrev som fratar Arne myndighet til å utføre visse handlinger deriblant muligens ekskommunisering. Så bruker kanskje Arne noen prester til å være hans lakeier, deriblant broren Aslak..
En teori kan være at bøndene på Hundvåg sluttet å støtte opp om kirken på grunn av Aslaks framferd mot den populære kong Håkon og at dette er svaret på Mariakirken forfall. Kongens far Magnus Lagabøter hadde jo i 1276 sagt: De bønder som sogner til kirken plikter å tjærebre kirken hvert tredje år om vinteren.
Det finnes bare et brev som med sikkerhet omhandler Aslak prest. Aslak kan allikevel være nevnt i andre brev bare ikke som prest på Hundvåg.
Et svar som kan gi hjelp videre er om Aslak hadde et etternavn. Det samme som biskopens?
Har prøvd å finne dette etternavnet men finner det ikke.
Denne artikkelen er ikke ferdig så hvis du har kommentarer til dette send til : morten.aareskjold@stavanger.kommune.no
Hundvåg menighets historie
Hundvåg menighet ble utskilt fra Hetland menighet 1.januar 1974. ifgl kongelig resolusjon av 26.november 1965. Fra 1.januar ble Buøy 1974 ble Buøy, Engøy, Sølyst og Grasholmen utskilt fra St.Petri menighet og tilllagt Hundvåg menighet.
Hetland menighetsråd 1950-58
Frue kirke(Hetlands kirken) i Stavanger har vært Hundvågs såvel som den øvrige Hetlands hovedkirke.
Viktige datoer:
Søndag 12 april ble Vassøy nye Bedehuskapell vigslet av biskop Sigurd Lunde assistert av domprost Enok Ådnøy,Tidligere sokneprest i heHetland Olav K skarpås, tidliger sokneprest i Hundvåg Bertold Hindal, Sokneprest Odd Offerdal og skibsfører Paul Johannes Vassøy. Ved orgelet organist Miriam Iversen.
1.juni 1981.
Oprettelse av residerende Kappelan embete.
16.november 1981.
Grunnsteinsnedleggelse av Hundvåg nye kirke ved biskop Sigurd Lunde
13.februar 1983.
Vigsling av Hundvåg kirke ved biskop Sigurd Lunde
(Se egen artikkel om Hundvåg kirke)
Juni.1993
Kirkeasyl i Hundvåg Kirke. Kirken bidro og sto for en del av presset på regjeringen slik at bla annet familien Berisha fikk opphold i Norge.
Februar 1994
Altersteinen fra Mariaparken funnet,
1.februar 2000
Austre Åmøy overført til Tasta prestegjel
Buøy bedehus før og nå
Historien om Buøy gamle bedehus før og nå
Buøy gamle bedehus 10/3 2006(Det gamle skjøte er oppbevart i Hundvåg kirke)
Det var et rikt kristenliv i Stavanger på 1800 tallet. Vi må ha dette i bakgrunnen da det i 1892 ble tatt initiativ til å få bygd bedehus på Buøy.
Her er et bilde fra musikkforening på bedehuset i1929
Derfor må vi anta at det da var kristne foreninger og husfellesskap også her. Befolkningen kan ha vært ca. 400, ettersom det var 360 ved folketellingen i1875 og 456 i 1900. Forsamlingslokaler utenom skolen var der nok ikke.
Den nye tomta lå flott til på en høyde på vestsida av øya, Nyhavnsveien4, ca.100 m vest for nåværende Rosenbergporti Skipsbyggergata.
Den gang kunne en herfra se sørover mot Kvidavigå. Og mot vest Gunnarodden, Øykjaneset(Njedlodden) og Nyhavn. Bare Kvidavigåer igjen idag, delvis til nedfalls.
Mot nordvest så en Tjerandhaugenog Tømmerodden. Det var her de fleste bodde den gang. Buøyskanskje første fotografi fra første halvdel av 1890 årene, viser tydelig hvordan bedehuset tok seg ut for mange av disse.
Den nye veien (ca 1900) fra Buøykaientil Nyhavn og Hundvåg kom til å gå kloss i sørveggen til huset. Og veien til den gamle og nye skolen gikk på østsiden og senere nordsiden. Så det var en velvalgt tomt.
Om begynnelsen forteller protokollen med sjarmerende skrivefeil:
”Mødetden 22de januar blev besluttet Bygnings af Buøens Bedehus af undertegnede Endersenter (Interessenter ?). Skiper 0.Hendriksen. Handelsmand O.Thorsnæs. Handelsmand H.Fenvig. jagteier Iver Thostensen. jagteier H.Ellefsen, jagteier L.Monsen, Eleseus Thostensen, jagteier Østen Thorsen, Severin Gundersen, jordbruger Knud Klausen Lunde, jagteier B.Jansen.
Som BygningsKomite ble valgt O.Thorsnæs, H.Fenvig, L.Monsen, I. Thostensen.
Kasen O.Thorsnæs.
Buøen per Stavanger den 22de januar 1892.
Lærer Aage Knudsen Værland ga ”fri Grundverdi kr. 100,- ( 13x 8 mmot husets størrelse ca. 11 x 7m). Han var lærer på Buøy i 45 år fra 1856 til 1901, og bodde i nåværende Clipperveien13.
Det fortelles at da materialene ble fraktet fra Sandnes til Nyhavn (Rosenberg har fylt ut denne havna) som den gang het Tollbubrygga, var menn, kvinner og barn med å bære fjøler og planker, murstein og panner opp bakken til tomta. Mange var med på dugnad.
Og så: ”Bedehuset Soar blev indvietden 24April 1892 ved Sogneprest V.Bull”. Altså ca.3 mnd. senere. Snakk om rask saksbehandling den gang.
Byarkitektenbeskrev bygningen i 1953: ”Bedehuset på Buøy er en trebygning med grunnflate på ca.76 m2. Innvendig høyde på loddrett vegg er ca.3,50. Lyshøyde fra golv til tak er 4,35. Veggkonstruksjonen er 3toms laft, utvendig panelt, innvendig malt rett på plankevegg. Grunnmur av gråstein. Bygningen inneholder: Et forsamlingsrom med galleri, et lite kjøkken og en liten gang. Det er et enkelt primitivt anlegg. Bygningen er alminnelig godt vedlikeholdt”.
Navnet ”Soar” må være sjeldent på bedehus. Dette var opprinnelig navnet på den byen ved Dødehavet som på Lots bønn ble skånet av Herren da dommen rammet Sodoma og Gomorra. Byen ble et tilfluktssted for Lot og hans døtre. Som tomten, var kanskje heller ikke navnet tilfeldig valgt.
Etterhvertkom Rosenberg og kjøpte opp områdene vest for huset, og den nye Bedehusbakken (1918) ble lagt på nordsiden; en glimrende akebakke.
Skjøtet er datert 8.aug.1892 fra Aage Knudsen, som nevnt ovenfor, gir gratis grunn 13x 8 mtil bedehuset ”Soar”- for Buøensbefolkning.
Men hva skjedde med det gamle bedehuset? Ca. 1960 kjøpte entreprenør Arthur Hatlestaddette, satte skinner og hjul under, og dro det ned til Buøykaieni Pyntesundet. Derfra gikk det ombord i en lekter og ble satt i land ved Ulsnesveien20, rett nedenfor der Hundvåg kirke nå står. Huset ble da brukt som bilverksted. Senere har det vært galleri og i bruk av Hundvåg menighet. Menigheten sluttet å leie huset da det ble solgt videre.
Bedehuset i dag
Rundt 1950 kom Rosenberg med ønske om å kjøpe huset, da det stod i veien for deres inngangsport. Defor ble en enige om å bygge nytt. Ny tomt ble funnet i Buøy ring 65. Her flyttet en inn i 1960.
Sitat fra protokollen: Det var en stor dag for oss da vi palmesøndag 10.april 1960 kunne samles her i dette vakre huset til innvielsesfest. Og det viste seg at det blev en folkemønstring av de sjeldne. Selv om det ble båret inn mange reservestoler og benker, måtte mange stå. Biskop Karl Marthinussen holdt festtalen og innvidde huset. Samtlige prester i St.Petri menighet var også tilstede og hadde korte hilsener. Fra Stavanger Indremisjon møtte John Gummedal, og det var også sang ved Indremisjonens bl. kor. Overrekkelsen av huset gikk høytidelig for seg. Først ved byggekomiteens formann Magne Westly som overrakte nøklene til varaordfører fru Oddlaug Kristiansen som igjen overrakte dem til formannen i bedehusets styre, Kjell Bakken. Sosialrådmann Våge hadde også ordet og sa seg glad for den takknemlighet som ble vist fra Buøy for det kommunen hadde gjort. Her må det nevnes at kommunen både hadde gitt tomten og ført opp huset. Det vi hadde å gjøre var på forskjellige måter å koste inventar. Bl.a. har Rosenberg og Johan Østbø (hermetikkfabrikk) gitt betydelige beløp. Dessuten har mange lagt ned en stor innsats for å få alt i havn---.
I dag blir bedehuset brukt til møter, søndagsskole og fredagsklubb(fra 4klasse).
Skrevet av Torstein Svela (redigert red,)
Hundvåg kapell
I 1905 fikk Hundvåg sitt første bedehus. Tidligere brukte de et skolehus på Austbø til forsamlingslokale og ellers møter i private hus.
På 1400-tallet var der og forsamlingslokale på austbø. I middelderbrever omtalt somsetstova. Innvielsesfesten for kapellet ble holdt 19.november 1905, dagen etter at prins Carl ble valgt til Norges konge. Faktisk var det slik at vigslingen skulle ha foregått den 12. november, men den ble utsatt på grunn av folkeavstemning om statsreformen i Norge. Bedehuset som ble bygd fikk navnet Fredheim. Tomten var gitt av Bellest R. Østbø og Julius Husebø. Anna Thorsen gav fri grunn til et uthus som besto av 2 hestebåser vedskur og et kaggedo, men det blev revet på 60 tallet og grunnen gitt tilbake til grunneier. Bedehuset kostet 5000kroner.
Hestebåsen m kaggedoene til venstre
Det var lærer Hidle som skrev statuttene. Bellest R. Husebø var formann de første 25 årene. Folk samlet seg til møter og sammenkomster. Misjonsforeninger ble dannet, og det kom i gang søndagskole for barn. Der var og losje,ungdomslag og politiske møter. Det ble bestemt at det skulle holdes 18 gudstjenester i året.
I 1914 fikk huset kor, og i 1919 ble det bygd tårn på bedehuset som siden ble kalt kapell.
Kirkeklokken blev kjøpt og betalt av Borghild og Ordin Husebø i 1939. Den har innskripsjonen Fred på jorden og er stemt i G. Klokken veier ca 600.kilo og fikk ringemaskin i 2007. Tidligere vendte koret mot øst, men i 1976 ble kapellet ombygd. Det ble laget ny inngang der koret hadde vært. Det var Dagfinn Løhre som var formann for dette arbeidet. Johan Aksland gorde alt tømmerarbeid. Vinduer (av et mindre format) blev skiftet av kommunen . Utvendig blev kapellet.
skrapt og malt av tre soldater fra Ulsnes. 240 000kr blev gitt av kommunene på betingelse av at de kunne bruke kapellet fritt til begravelser.
Brev fra Hundvågs inbyggere (20menns underskrifter)
til Hetlands herredsstyre om nødvendig bidrag til bygging av kapellet(ombygging) datert 1908
Til Hetland herredstyre
Undertegnede Hundvaags innbyggere ansøger herved det ærede herredstyre om det nødvendige bidrag til et kapell paa Humdvaag. Enten at faavort forsamlingshus paabygget til kapell, hvilket vi helst ønsker. Og vi haaber, der fra kirkestyrelsen side intet eri veien for at faa benytte samme hus baade som forsamlingshus og kapell. Vort forsamlingshus er stort og rommeliget, saa det av den grund ikke skulle vere hinder. En udvidelsen er det rimelig det paa sådan maade vide falde meget billigere.
Skulde det mot forventning vise sig at kirkestyrelsen ikke kan gå med paa ovenstaaende forslag, andrager vi om bidrag til et særskilt kapell.
Om nodvendigheden of at faaa et kapell på hundvaag skal vi ikke her uttale os, da detburde vore det ærede herredsstyre saa kjent at det endog kunne synes overflødig at nevne noget derom.
Avskrift af vedtekterne for forsamlingshuset vedlegges
Hundvaa 19.juni 1908 ærbødigst
Jonas k. Lunde Bellest R Østbø
Peder Lunde Andreas Kindingstad
Knud K Lunde Hans O Lunde
Bertel Lunde Olaf K. Lunde
Ivar T, Østbø Ole K. Lunde
Johan T Østbø Johannes Hidle
Belest J Østbø Samuel J Husebø
Karl Dale O. Svendsen
Peder K. Husebø Ole Cristensen Skjeie
Bernard Bjørnsen Husebø
Hjalmar Østbø
Rigtig avskrift bevitnes avskrift bevidnes
Hetlandssogneprest embete 20 mai 1912
A. Aanensen
Hvem er det som eier kapellet?
Fra gammelt av het det at det var folket på Hundvåg som eide kapellet, men dette er ikke en juridisk enhet så idag står Stavanger kommune som eier av kapellet i følge grunnbok. Planen er at dette skal overføres til Stavanger kirkelige fellesråd.
I 2009 ble kapellet restaurert og retningen ble snudd tilbake til den opprinnelige med hovedinngang mot Hundvågveien. Grunnen for å snu tilbake var kravet til universell utforming(tilrettelagt for funksjonshemmede). Med den høye trappa som var mot øst ville en rampe bli for lang. I6 mai 2010 var det utvendige arbeidet ved hovedinngangen ferdig. Arkitekt har vært Tore Tommassen. Kapellet fikk nytt kors/ utsmykning vinteren 2012.
 |
Kunstneren selv sier følgende om
utsmykningen:
«Arbeidet er ribbet og ganske nakent.
Synes det åpner opp for betrakter
og de som bruker rommet i ulike
sammenhenger. Når det gjelder fargen
så tenker jeg på den jærske himmelen.
Noen dager vil den være nesten sort,
andre ganger grå og noen dager blå."
Kunstner er Else Leirvik fra Stavanger
|
(Det gamle korset som var i kapellet ligger idag lagret på galleriet i Hetland kirke.
Er noe usikker på når dette ble tatt vekk, tror det var en god stund før 1972. Hvis der er noen som har bilder eller kan bidra med opplysninger så tas dette imot med takk. Send mail tilmorten.aareskjold@stavanger.kommune.no)
---------
Steinkorset