Historien

Aslak prest

På1300 tallet var der en prest på Hundvåg som het Aslak. Han var bror til biskopen som var den mektige biskop Arne. Arne vet vi mye om. Arne hadde makt nesten mer en kongen. I tillegg til kirkelige inntekter fikk han store bidrag fra rikfolk. Det ble konflikt om forvaltning av domkapitlets midler. Thorgill som var biskop før hadde mer sans for det diakonal enn den energiske Arne. Arne mente midlene fra tiendekornet på Finnøy skulle gå til restaurering av domkirken. Domkapitlet så det annerledes.(ref :Korsfylket Baasland)

Det er i den konflikten Aslak prest kommer inn. Aslak og en del andre prester får bot av biskopen i Oslo for å ha ekskommunisert (utestengt fra for eksempel nattverd) personer deriblant Kong Håkon. (se brev)

Håkon 5. Magnusson 
Leveår: 1270-1319. Regjeringstid: 1299-1319. 
Dronning: Eufemia av Ruppin (tysk). 
Sønn av Magnus Lagabøte, var først hertug over SØR-Norge med sete i Oslo, fra 1299 også konge, og i hans tid ble administrasjonssenteret flyttet fra Bergen til Oslo.

Grunnen til utestengelsen er at disse personen hadde protestert på biskop Arne som tok tiendekornet fra Finnøy som den gang gikk til Kanikkenes arbeid på fattigsykehuset ved Petergjerde(i dag hospitalgata).

En kan spørre seg hvorfor ikke Biskop Arne gjorde dette selv. Biskop Arne var omstridt og de finnes pavebrev som fratar Arne myndighet til å utføre visse handlinger deriblant muligens ekskommunisering. Så bruker kanskje Arne noen prester til å være hans lakeier, deriblant broren Aslak..

En teori kan være at bøndene på Hundvåg sluttet å støtte opp om kirken på grunn av Aslaks framferd mot den populære kong Håkon og at dette er svaret på Mariakirken forfall. Kongens far Magnus Lagabøter hadde jo i 1276 sagt: De bønder som sogner til kirken plikter å tjærebre kirken hvert tredje år om vinteren.

Det finnes bare et brev som med sikkerhet omhandler Aslak prest. Aslak kan allikevel være nevnt  i andre brev bare ikke som prest på Hundvåg. 

Et svar som kan gi hjelp videre er om Aslak hadde et etternavn. Det samme som biskopens?
Har prøvd å finne dette etternavnet men finner  det ikke.

Hundvåg menighets historie

Hundvåg menighet ble utskilt fra Hetland menighet 1.januar 1974. ifgl kongelig resolusjon av 26.november 1965. Fra 1.januar ble Buøy 1974 ble Buøy, Engøy, Sølyst og Grasholmen utskilt fra St.Petri menighet og tilllagt Hundvåg menighet.

Hetland menighetsråd 1950-58

Frue kirke(Hetlands kirken) i Stavanger har vært Hundvågs såvel som den øvrige Hetlands hovedkirke.

Viktige datoer:

Søndag 12 april ble Vassøy nye Bedehuskapell vigslet av biskop Sigurd Lunde assistert av domprost Enok Ådnøy,Tidligere sokneprest i heHetland Olav K skarpås, tidliger sokneprest i Hundvåg Bertold Hindal, Sokneprest Odd Offerdal og skibsfører Paul Johannes Vassøy. Ved orgelet organist Miriam Iversen.

1.juni 1981.
Oprettelse av residerende Kappelan embete.

16.november 1981.
Grunnsteinsnedleggelse av Hundvåg nye kirke ved biskop Sigurd Lunde

13.februar 1983.
Vigsling av Hundvåg kirke ved biskop Sigurd Lunde
(Se egen artikkel om Hundvåg kirke)

Juni.1993
Kirkeasyl i Hundvåg Kirke. Kirken bidro og sto for en del av presset på regjeringen slik at bla annet familien Berisha fikk opphold i Norge.

Februar 1994 
Altersteinen fra Mariaparken funnet,

1.februar 2000
Austre Åmøy overført til Tasta prestegjel

Buøy bedehus før og nå

Historien om  Buøy gamle bedehus før og nå

Buøy gamle bedehus                                                                                      10/3 2006(Det gamle skjøte er oppbevart i Hundvåg kirke)

Det var et rikt kristenliv i Stavanger på 1800 tallet. Vi må ha dette i bakgrunnen da det i 1892 ble tatt initiativ til å få bygd  bedehus på Buøy.

Her er et bilde fra musikkforening på bedehuset i1929

Derfor må vi anta at det da var kristne foreninger og husfellesskap også her. Befolkningen kan ha vært ca. 400, ettersom det var 360 ved folketellingen i1875 og 456 i 1900. Forsamlingslokaler utenom skolen var der nok ikke.

Den nye tomta lå flott til på en høyde på vestsida av øya, Nyhavnsveien4, ca.100 m vest for nåværende Rosenbergporti Skipsbyggergata.

Den gang kunne en herfra se sørover mot Kvidavigå. Og mot vest Gunnarodden, Øykjaneset(Njedlodden) og Nyhavn. Bare Kvidavigåer igjen idag, delvis til nedfalls.

Mot nordvest så en Tjerandhaugenog Tømmerodden. Det var her de fleste bodde den gang. Buøyskanskje første fotografi fra første halvdel av 1890 årene, viser tydelig hvordan bedehuset tok seg ut for mange av disse.

Den nye veien (ca 1900) fra Buøykaientil Nyhavn og Hundvåg kom til å gå kloss i sørveggen til huset. Og veien til den gamle og nye skolen gikk på østsiden og senere nordsiden. Så det var en velvalgt tomt.

Om begynnelsen forteller protokollen med sjarmerende skrivefeil:

”Mødetden 22de januar blev besluttet Bygnings af Buøens Bedehus af undertegnede Endersenter (Interessenter ?). Skiper 0.Hendriksen. Handelsmand O.Thorsnæs. Handelsmand H.Fenvig. jagteier Iver Thostensen. jagteier H.Ellefsen, jagteier L.Monsen,  Eleseus Thostensen, jagteier Østen Thorsen, Severin Gundersen, jordbruger Knud Klausen Lunde, jagteier B.Jansen.

Som BygningsKomite ble valgt O.Thorsnæs, H.Fenvig, L.Monsen, I. Thostensen.
Kasen O.Thorsnæs.
Buøen per Stavanger den 22de januar 1892.

Lærer Aage Knudsen Værland ga ”fri Grundverdi kr. 100,- ( 13x 8 mmot husets størrelse ca. 11 x 7m). Han var lærer på Buøy i 45 år fra 1856 til 1901, og bodde i nåværende Clipperveien13.

Det fortelles at da materialene ble fraktet fra Sandnes til Nyhavn (Rosenberg har fylt ut denne havna) som den gang het Tollbubrygga, var menn, kvinner og barn med å bære fjøler og planker, murstein og panner opp bakken til tomta. Mange var med på dugnad.

Og så: ”Bedehuset Soar blev indvietden 24April 1892 ved Sogneprest V.Bull”. Altså ca.3 mnd. senere. Snakk om rask saksbehandling den gang.

Byarkitektenbeskrev bygningen i 1953: ”Bedehuset på Buøy er en trebygning med grunnflate på ca.76 m2. Innvendig høyde på loddrett vegg er ca.3,50. Lyshøyde fra golv til tak er 4,35. Veggkonstruksjonen er 3toms laft, utvendig panelt, innvendig malt rett på plankevegg. Grunnmur av gråstein. Bygningen inneholder: Et forsamlingsrom med galleri, et lite kjøkken og en liten gang. Det er et enkelt primitivt anlegg. Bygningen er alminnelig godt vedlikeholdt”.

Navnet ”Soar” må være sjeldent på bedehus. Dette var opprinnelig navnet på den byen ved Dødehavet som på Lots bønn ble skånet av Herren da dommen rammet Sodoma og Gomorra. Byen ble et tilfluktssted for Lot og hans døtre. Som tomten, var kanskje heller ikke navnet tilfeldig valgt.

Etterhvertkom Rosenberg og kjøpte opp områdene vest for huset, og den nye Bedehusbakken (1918) ble lagt på nordsiden; en glimrende akebakke.

Skjøtet er datert 8.aug.1892 fra Aage Knudsen, som nevnt ovenfor, gir gratis grunn 13x 8 mtil bedehuset ”Soar”- for Buøensbefolkning.

Men hva skjedde med det gamle bedehuset?  Ca. 1960 kjøpte entreprenør Arthur Hatlestaddette, satte skinner og hjul under, og dro det ned til Buøykaieni Pyntesundet. Derfra gikk det ombord i en lekter og ble satt i land ved Ulsnesveien20, rett nedenfor der Hundvåg kirke nå står. Huset ble da brukt som bilverksted. Senere har det vært galleri og i bruk av Hundvåg menighet. Menigheten sluttet å leie huset da det ble solgt videre.

Bedehuset i dag
Rundt 1950 kom Rosenberg med ønske om å kjøpe huset, da det stod i veien for deres inngangsport. Defor ble en enige om å bygge nytt. Ny tomt ble funnet i Buøy ring 65. Her flyttet en inn i 1960.

Sitat fra protokollen: Det var en stor dag for oss da vi palmesøndag 10.april 1960 kunne samles her i dette vakre huset til innvielsesfest. Og det viste seg  at det blev en folkemønstring av de sjeldne. Selv om det ble båret inn mange reservestoler og benker, måtte mange stå. Biskop Karl Marthinussen holdt festtalen og innvidde huset. Samtlige prester i St.Petri menighet var også tilstede og hadde korte hilsener. Fra Stavanger Indremisjon møtte John Gummedal, og det var også sang ved Indremisjonens bl. kor. Overrekkelsen av huset gikk høytidelig for seg. Først ved byggekomiteens formann Magne Westly som overrakte nøklene til varaordfører fru Oddlaug Kristiansen som igjen overrakte dem til formannen i bedehusets styre, Kjell Bakken. Sosialrådmann Våge hadde også ordet og sa seg glad for den takknemlighet som ble vist fra Buøy for det kommunen hadde gjort. Her må det nevnes at kommunen både hadde gitt tomten og ført opp huset. Det vi hadde å gjøre var på forskjellige måter å koste inventar. Bl.a. har Rosenberg og Johan Østbø (hermetikkfabrikk) gitt betydelige beløp. Dessuten har mange lagt ned en stor innsats for å få alt i havn---.

I dag blir bedehuset brukt til møter, søndagsskole og fredagsklubb(fra 4klasse).

Skrevet av Torstein Svela  (redigert red,)
 

Hundvåg kapell

I 1905 fikk Hundvåg sitt første bedehus. Tidligere brukte de et skolehus på Austbø til forsamlingslokale og ellers møter i private hus.

På 1400-tallet var der og forsamlingslokale på austbø. I middelderbrever omtalt somsetstova. Innvielsesfesten for kapellet ble holdt  19.november 1905, dagen etter at prins Carl ble valgt til Norges konge. Faktisk var det slik at vigslingen skulle ha foregått den 12. november, men den ble utsatt på grunn av folkeavstemning om statsreformen i Norge.  Bedehuset som ble bygd fikk navnet Fredheim.  Tomten var gitt av Bellest R. Østbø og Julius Husebø.  Anna Thorsen gav fri grunn til et uthus som besto av 2 hestebåser vedskur og et kaggedo, men det blev revet på 60 tallet og grunnen gitt tilbake til grunneier. Bedehuset kostet 5000kroner.

Hestebåsen m kaggedoene til venstre

 Det var lærer Hidle som skrev statuttene.  Bellest R. Husebø var formann de første 25 årene. Folk samlet seg til møter og sammenkomster.  Misjonsforeninger ble dannet, og det kom i gang søndagskole for barn. Der var og losje,ungdomslag og politiske møter. Det ble bestemt at det skulle holdes 18 gudstjenester i året.
I 1914 fikk huset kor, og i 1919 ble det bygd tårn på bedehuset som siden ble kalt kapell. 
Kirkeklokken blev kjøpt og betalt av Borghild og Ordin Husebø i 1939.  Den har innskripsjonen Fred på jorden og er stemt i G. Klokken veier ca 600.kilo og fikk ringemaskin i 2007. Tidligere vendte koret mot øst, men i 1976 ble kapellet ombygd. Det ble laget ny inngang der koret hadde vært. Det var Dagfinn Løhre som var formann for dette arbeidet.  Johan Aksland gorde alt tømmerarbeid. Vinduer (av et mindre format) blev skiftet av kommunen . Utvendig blev kapellet.

skrapt og malt av tre soldater fra Ulsnes. 240 000kr blev gitt av kommunene på betingelse av at de kunne bruke kapellet fritt til begravelser.

 Brev fra Hundvågs inbyggere (20menns underskrifter) 
til Hetlands herredsstyre om nødvendig bidrag til bygging av kapellet(ombygging) datert 1908
Til Hetland herredstyre
Undertegnede Hundvaags innbyggere ansøger herved det ærede herredstyre om det nødvendige bidrag til et kapell paa Humdvaag. Enten at faavort forsamlingshus paabygget til kapell, hvilket vi helst ønsker. Og vi haaber, der fra kirkestyrelsen side intet eri veien for at faa benytte samme hus baade som forsamlingshus og kapell. Vort forsamlingshus er stort og rommeliget, saa det av den grund ikke skulle vere hinder.   En udvidelsen er det rimelig det paa sådan maade vide falde meget billigere.

Skulde det mot forventning vise sig at kirkestyrelsen ikke kan gå med paa ovenstaaende forslag, andrager vi om bidrag til et særskilt kapell.

Om nodvendigheden of at faaa et kapell på hundvaag skal vi ikke her uttale os, da detburde vore det ærede herredsstyre saa kjent at det endog kunne synes overflødig at nevne noget derom.

Avskrift af vedtekterne for forsamlingshuset vedlegges

 Hundvaa 19.juni 1908 ærbødigst
Jonas k. Lunde            Bellest R Østbø
Peder Lunde                Andreas Kindingstad
Knud K Lunde            Hans O Lunde
Bertel Lunde                Olaf K. Lunde
Ivar T, Østbø               Ole K. Lunde
Johan T Østbø             Johannes Hidle
Belest J Østbø             Samuel J Husebø
Karl Dale                     O. Svendsen
Peder K. Husebø             Ole Cristensen Skjeie
Bernard Bjørnsen Husebø
Hjalmar Østbø

Rigtig avskrift bevitnes avskrift bevidnes
Hetlandssogneprest embete 20 mai 1912
A. Aanensen

Hvem er det som eier kapellet?
Fra gammelt av het det at det var folket på Hundvåg som eide kapellet, men dette er ikke en juridisk enhet så idag står Stavanger kommune som eier av kapellet i følge grunnbok. Planen er at dette skal overføres til Stavanger kirkelige fellesråd.

I 2009 ble kapellet restaurert og retningen ble snudd tilbake til den opprinnelige med hovedinngang mot Hundvågveien. Grunnen for å snu tilbake var kravet til universell utforming(tilrettelagt for funksjonshemmede).  Med den høye trappa som var mot øst ville en rampe bli for lang. I6 mai 2010 var det utvendige arbeidet ved hovedinngangen ferdig. Arkitekt har vært Tore Tommassen. Kapellet fikk nytt kors/ utsmykning vinteren 2012.

Kunstneren selv sier følgende om utsmykningen: «Arbeidet er ribbet og ganske nakent. Synes det åpner opp for betrakter og de som bruker rommet i ulike sammenhenger. Når det gjelder fargen så tenker jeg på den jærske himmelen. Noen dager vil den være nesten sort, andre ganger grå og noen dager blå." Kunstner er Else Leirvik fra Stavanger

(Det gamle korset som var i kapellet ligger idag lagret på galleriet i Hetland kirke.
 
Er noe usikker på når dette ble tatt vekk, tror det var en god stund før 1972. Hvis der er noen som har bilder eller kan bidra med opplysninger så tas dette imot med takk.

 ---------

Steinkorset

Lørdag 13 november 1999 fant medlemmer i historielaget steinkorset som nå står i Hundvåg kirke.
Steinkorset på Hundvåg
Skrevet av Johan Østbø(redigert red.)

Lørdag  den 13.november 1999 fant medlemmer av Hundvåg og Øyane historielag den øvre del av et steinkors som en rekner med ble reist på Husabø i tidlig kristen tid.  Denne delen av korset har vært savnet siden ca 1840, og funnet i høyrommet til en liten låve ikke langt fra krosshaugen hvor den tidligere stod.

I historielaget har vi vært opptatt av det gamle korset i flere år , men det kom ikke fart i letingen før Hundvåg menighetsråd sendte en anmodning til laget hvor en ba om at det ble opprettet en komité som skulle ha som oppgave å stå for undersøkelse og leting etter korset.

Det var ikke helt uten holde punkter en satte i gang letingen.  I det historiske heftet ”Hundvåg gjennom tidene” som Arne Almås skrev i 1992, kan vi lese at allerede i 1745 skrev Amtmann de Fine om korset ved ”gaarden Husebøe paa Hundvaagøen 1/4miil Norden for Stavanger.”

Jens Kraft skrev om det samme korset i 1830.  Han sier at korset sto på toppen av en kjempehaug like ved gårdens våningshus.

Sorenskriver Christie i Bergen omtalte også steinkorset i 1842:

”Ved husebøe paa Hundvaagøen, omtrent 150 Alen i omkreds og 10 alen høi”

Løytnant H.E. Lund tegnet korset i 1859.  Han kom med en interessant opplysning om at steinen nålå foran Lade-døren pågaarden Husebøe.”

Stavanger Aftenblad skrev i 1908 om korset.  Der fortelles det at korset et par år etter 1838 ble ”omstyrtet, og i faldet blev det knekket i lige under armene.” Avisartikkelen forklarer at korsets to deler lå foran låvedøren på Husebø ”Saa nogenlunde vel-bevarede.”

I 1937 skriver skriver museumsdirektør Jan Petersen at han hadde vært på Husebø for å ordne med sammensetning av en bautastein som var delt i to, og der der hadde han sammen med to andre ”funnet fram den nedre del av et gammelt stenkors.  Det blev lovet at der skulle bli sett efter også den øvre del.”

Fridtjof Birkeli skriver også om steinkorset i 1973, men han mener at inngangshellen til låven på Husebø ikke er en del av det gamle steinkorset, men sannsynligvis en gammel gravhelle. Den hellen ble lagt opp ved siden av låvebrua på gården.

Dette var vårt utgangspunkt, men det er flere låver på Husebø, så hvor skulle vi ta fatt?  Vi visste at det var en gammel stein helle, og vi visste hvor den lå. Etter utsagn fra folk fra  Arkeologisk museum var det stor sannsynlighet for at dette var den nedre delen av korset, og vi både ønsket og trodde at dette måtte være riktig.  Vi håpet alle at dette kunne være ”vårt bidrag” bidrag til år 2000 jubileet, og vi ville om nødvendig få laget en” illusjon av den øvre delen som vi hadde en viss peiling på hvordan så ut.

Alle våre søknader om støtte til arbeidet med å finne steinkorset ble avslått, men vi ville ikke slå oss til ro med det.  I et styremøte vedtok vi å dekke de eventuelle kostnadene med lagets egne midler.

Eieren av gården, Margit Husebø, ga oss tillatelse  til å lete mot at vi ryddet opp etter oss, og vi satte i gang.  Det første som ble gjort  var å gjennomsøke ei gammel låvebru  i stein, men her var der intet å finne. Det var litt av en skuffels, men vi vill ikke gi opp.

Lørdag de 13 november begynte vi å lete i høyrommet.  Golvet ble gravd opp systematisk og etter en stund med graving fikk vi indikasjon på at ”her kan de være noe”.  ”Det har jeg ikke noe tro på” var kommentaren. Men dette stoppet oss ikke. Vi fortsatte å grave , og om ikke lenge får vi se konturene av steinkorset.  Det  ble med mye strev løftet opp og fram i lyset.  Er det virkelig sant.

Arkeolog Haavaldsen ble kontaktet, og hans kommentar var ”Helt utrolig, en sensasjon!”

Massemedia ble kontaktet og det ble oppslag både i avis og fjernsyn.

Mariakirken

Marikirken sto her hvor det i dag er en minnelund

På Austbø på Hundvåg har der stått en romansk kirke. Kirken lå på et av øyas høyeste punkt der det nå er anlagt en park nær sykehjemmet (Mariaparken). Ved siden av var der en krosshaug derav navnet Krosshaug.

Kirken var sannsynligvis en liten høgendskirke d.v.s privatkapell knyttet til gården som var en av Rogalands største. Gården Austbø og Husebø hørte sannsynligvis sammen, og lå under apostelkirken i Bergen. Kirken var sannsynligvis fra ca 1150. Den var 30små skritt lang og 15 små skritt bred, trolig bygd av en storbonde på Hundvåg. I 1866 fraktet man en båt full med tilhogde klebersteiner blant disse var der to sokkelsteiner formet som jonisk basis. Steinene ble brukt til restaureringen av domkirken. Rundt 1750 fant klokker Smith en inskrift på latin me tallet i et av kortårnene.  Denne steinen kan være fra Mariakirken og da er faktisk datering for  kirken anda eldre en domkirken: (En stein med årstallet 1013 kan da ikke ha stått i koret fra 1013. Sto tallet risset i vegstein (kleberstein) kan vi se for oss gjenbruk av steiner fra vesttårnet, eller at en har hentet steinene fra en annen kjerke )  En del av disse steinen har blitt igjen og ligger fremdeles på gården. Noen brukt i gjerder,løa og våningshuset et par av disse støttet dateringen ca 1150. Det er mulig at steinene kom fra stein bruddet på Line som ligger nordvest for Hundvåg. Her var et steinbrudd i middelalderen hvor en enda kan se rester.

I februar 1994fant man det unike alteret som i dag er plassert i Hundvåg kirke. Her kan vi se utsparingen fra relekvieskrinet.

Den 21mai 1995 ble det gamle alteret fra Mariekirken     innviet i Hundvåg kirke. Alteret passet nesten, kun to tverrstokker måtte forlenges.

Kirken er nevnt i et brev fra 14.juni 1300.. I dette brevet står der om Aslakr prestr i Hundvuoko(Hundvåg) kirkio bror til biskopen. Saken er at biskopen i Oslo dømmer fire prester(inkl Aslakr) for å ha utestengd Kong Håkon

[Magnussons]

hirdmann Orm på Valle, Sigurd lagmann på Rande representert ved Salmund Åsolvsson på Lunde, Torlak i Dirdal og Einar på Kjosavik fra nattverden (ekskommunisert). Grunnen var striden om tiendekornet til Finnøy.(kilde regesta). En trodde lenge at dette var det eneste brevet om Mariekirken, men ting kan tyde på at ihvertfall soknet het Marie jfr brev nr797.858 og 648 i  diplometarium.

Hundvåg soknet til Mariekirken ved domkirken. Det er sannsynlig at også kirken på Hundvåg og brukte dette navnet.

Vi vet ikke hvor lenge kirken var i bruk,men den lå ihvertfall i ruiner i 1744.  Hvorfor kirken forfalt blir spekulasjoner ,men det kan ha vært svartedauden eller reformasjonen. En annen teori kan være at prest Aslaks framferd og lakei for Biskop Arne i striden om tiendekornet til Finnøy gjorde at kirken mistet støtte hos bøndene og dermed begynte og forfalle.